Oligarki – en trussel mot demokratiet
SNL (Store norske leksikon) forklarer: «Oligarki, også kalt fåmannsvelde, er en styreform der en liten gruppe personer har makt til å styre over resten uten at disse har noen virkelig mulighet til å kontrollere de som styrer. Oligarki skiller seg fra demokrati (folkestyre) og enevelde (én person styrer). Det er vanlig å regne oligarki som en type diktatur. Uttrykket oligarki ble brukt allerede av Aristoteles.»
Begrepet oligarki fikk en ny aktualitet ved oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, spesielt i Russland og Ukraina. Vi forbinder ofte ordet «oligark» med rike russere og ukrainere som har tilegnet seg store verdier på bekostning av befolkningen. Ofte ved hjelp av samarbeid med offentlig ansatte og ved hjelp av korrupsjon. SNL sier også: «Korrupsjon var ofte en del av bildet.»
Oligarki i Oslos byutvikling
Byutviklingsprosessen for Grorud sentrum er forklart i Planprogrammet:
- «Da Plan- og bygningsetaten ikke selv har hatt ressurser til å utarbeide et planprogram for området, er dette utarbeidet gjennom et grunneiersamarbeid bestående av grunneierne i de mest sentrale delene av området, i dialog med Plan- og bygningsetaten og andre relevante kommunale aktører.»
- Planprogrammet sier klart ifra om hvem som står bak forslagene: «Planarbeidet er styrt av 6 av de mest sentrale grunneierne i området, deriblant Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. Gjennom en møterekke er grunneiernes ideer og ønsker diskutert og bearbeidet.» De fire første er utbyggere. Deres primære interesse for å bli med i utarbeidelsen av planprogrammet, er ikke å bidra til god byutvikling, men å bygge på området og å tjene penger på dette.
- Plan- og bygningsetaten sluttet seg til grunneiernes forslag, med små modifikasjoner. Det er lite som tyder på at Plan- og bygningsetaten har foretatt en selvstendig vurdering av utbyggernes forslag, ei heller satt seg tilstrekkelig inn i grunnlagsmaterialet for forslagene (for eksempel rapporten som viser faren for luftforurensning).
- Planprogrammet forklarer hvordan videre saksbehandling skal skje: «Når dokumentet har vært på offentlig ettersyn vil det bearbeides i samarbeid mellom grunneiergruppen og PBE, før PBE sender dokumentet til politisk behandling og forankring.»
- Så skal politikerne ta sine beslutninger. Viktige forutsetninger og konklusjoner ligger godt gjemt i underrapporter. Et eksempel er der det kommer fram at den foreslåtte utbyggingen kan føre til farlig luftforurensning. (Planprogrammet påstår det motsatte, i direkte motstrid til sin egen utredning).
I realiteten er det derfor grunneiere og utbyggere som tar beslutningen (eller i det minste sterkt påvirker beslutningen). Dette er, ifølge definisjonen over, oligarki.
Åpenbar inhabilitet i saksbehandlingen
De aktuelle grunneiere er åpenbart inhabile til å utrede byutvikling (og i realiteten til å beslutte da Plan- og bygningsetaten følger deres forslag), når de har så direkte egne økonomiske interesser av de løsninger de foreslår.
De aktuelle grunneiere er, av samme grunn, også åpenbart inhabile til å bearbeide forslagene «i samarbeid mellom grunneiergruppen og PBE, før PBE sender dokumentet til politisk behandling og forankring.»
Plan- og bygningsetatens roller
Oslo kommune sier om Plan- og bygningsetaten: «Plan- og bygningsetaten har ansvaret for kommunens overordnede arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning samt kart- og delingsforretninger.» Plan- og bygningsetaten har som oppgave å forberede sakene for politisk behandling i Oslo kommune.
Konklusjonen er (se over og i selve Planprogrammet) at Planprogram for området er «utarbeidet gjennom et grunneiersamarbeid». Konklusjonen er også at forslaget til Planprogram som sendes til «politisk behandling og forankring» er laget «i samarbeid mellom grunneiergruppen og PBE». Planprogrammet sier også klart at deres forslag er basert på «grunneiernes ideer og ønsker».
Plan- og bygningsetaten har derfor lagt opp til, og selv deltatt i, en prosess som er mer oligarkisk enn demokratisk.
EBYs (Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo) roller
Ifølge Oslo kommune er: «Eiendoms- og byfornyelsesetaten er kommunens grunneier og en aktiv pådriver for utvikling av byen.» EBY eier store deler av det området som skal byutvikles. Det som har skjedd, er at EBY har gått sammen med utbyggere i et prosjekt som konkluderer at det bør (skal) bygges blokker. Et resultat som grunneierne i utgangspunktet ønsket. Et resultat som også kan føre til at kommunale verdier (EBYs eiendom) overføres til utbyggere.
De samme vurderinger som er gjort over for Plan- og bygningsetaten, gjelder også for EBY.
De folkevalgte må, også reelt, ta beslutningene
Oslo kommune sier om medvirkning: «Dine innspill er viktige. Vi trenger at du deler din lokalkunnskap og ønsker, og uttrykker din mening om planforslag som er ute på høring. Dine innspill blir en del av kunnskapsgrunnlaget når Plan- og bygningsetaten lager forslag til de overordnede planene, som kommuneplan og områdereguleringer». Virkeligheten (i form av Planprogrammet) viser at Plan- og bygningsetaten har lyttet mer til utbyggerne enn til innbyggerne.
Formelt skal Oslos folkevalgte ta beslutningene. Det er det Plan- og bygningsetaten omtaler som: «PBE sender dokumentet til politisk behandling og forankring». I saken med byutvikling ved Grorud sentrum betyr dette, som vist over, at politikerne i realiteten vedtar det de involverte utviklere har utredet og bestemt. Dette er hovedproblemet vi står overfor i byutviklingen for Grorud sentrum.
Leif-Runar Forsth, Leder Oslo Velforbund
