Høyhus eller bærekraft

Høyhus eller bærekraft

Publisert av Harald Arnesen den 12.10.22.

Høyhus eller bærekraft?
Byrådet i Oslo har gitt fasiten og får feil svar.
Høyhus er ikke bærekraftige.

Oslo Plaza (37 etasjer) og Posthuset (26 etasjer) er ennå hovedstadens
høyeste bygg. Det bør de fortsette å være, ifølge artikkelforfatteren. |
Foto: Cornelius Poppe/NTB

 


FREDERICA MILLERSIVILARKITEKT MNAL, GAIA-OSLO AS

I 2002 kom den forrige høyhusrapporten for Oslo, den gang skrev jeg en
kronikk med tittelen «Høyhus eller bærekraft, hva slags by vil vi egentlig
ha?» Høyhus er ikke bærekraftige, verken den gang eller nå.
20 år etter har Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo fått en bestilling fra
byrådet: «Byrådet vil revidere høyhusstrategien for å kunne bygge høyere
på egnede steder ved kollektivknutepunkter. Byrådet mener det er behov
for å utarbeide en oppdatert høyhusstrategi der konsentrert fortetting og
høye hus kan bidra til en ønsket byutvikling med gode kvaliteter».
I denne bestillingen er det noen underliggende premisser, nemlig at økt
fortetting rundt knutepunkter (den kompakte byen) er bærekraftig og at
høyhus kan bidra til «robust og klimavennlig byutvikling».

Byrådet har gitt fasiten på forhånd, men dessverre er svaret feil.
Spørsmålet er heller: Hvordan kan vi utvikle en mest mulig bærekraftig by
med høyest mulig bokvalitet? Da ville vi fått et helt annet svar!
Er økt fortetting rundt knutepunkter, den kompakte byen, bærekraftig?
Knutepunktfortetting er blitt nasjonal politikk med samordnet areal og
transport som svaret på hvordan skape bærekraftige byer og tettsteder.
Årsaken er den antatte gevinsten i form av redusert transport.
Nyere forskning trekker dette i tvil. Det er muligens noe å hente i forhold
til transport, men det er mange negative sider av den kompakte byen som
nuller ut bærekraftfordelene. Disse er blant annet: Økt trafikk med
forurensning og støy, høye tomtepriser, overoppheting, dårlig
mikroklima, økte infrastrukturkostnader, en livsstil med hytter,
feriereiser og høyere forbruk.
I Oslo er det nå to store infrastrukturkostnader som må gjøres;
oppgradering av vannforsyningen med milliardinvesteringer i ny
vannledning til Holsfjorden, samt kloakkrensing med fjerning av nitrogen
for å hindre at Oslofjorden dør.
Begge en direkte konsekvens av at Oslo fortsetter å vokse og fortettes.

Hvorfor er ikke høyhus bærekraftige?
Fordi de skaper dårlige offentlige rom og økt press på allerede belastet
offentlig transport, de skaper dårligere oppvekstforhold for barn og gir
ikke gode sosiale miljøer. Mikroklimaet rundt høyhus gjør det vanskelig å
skape gode uterom, med tap av blågrønne arealer.
Høyhus gir økt energitap (+ 40 %) grunnet en bygningsform med økt
avkjøling og overoppheting – de krever mer energi til drift per
kvadratmeter. Dessuten er de avhengige av mye betong og stål, som er
blant klimaverstingene. Materialene krever mer avanserte
ventilasjonsløsninger, samt kjøling.
Samlet får høyhusene dobbelt så høye klimagassutslipp som andre
bygningsformer. I tillegg er de lite robuste, de er vanskelige å endre og
gjenbruke og rives ofte etter relativt kort tid – under 60 år.
Når byer lager klimagassregnskap så er det bare de direkte utslippene som
beregnes, hvorav det i Oslo er ca 60 % fra transport. Så når utslipp skal
reduseres er hovedfokuset på å redusere transport, spesielt privatbilen, og
svaret gis i form av knutepunktfortetting.
Men de direkte utslippene er bare rundt 10 % av Oslos samlede utslipp. De
har gått ned, mens de indirekte utslippene øker. Når byrådet sier utslipp
er redusert med 10 % så er det i realiteten bare 1 % av utslippene.
I praksis så lurer kommunen seg selv og sine innbyggere. Det som virkelig
er problematisk, er at dette leder til feil prioriteringer og feil politisk
satsing. Noe som illustreres av byrådets bestilling.

Kan høyhus bidra til robust og klimavennlig bygging? I rapporten står det
at høyhus over 12–14 etasjer har et dobbelt så høyt klimagassutslipp som
lavere bebyggelse og «at byformer som i stor grad søker å oppnå tetthet
ved hjelp av høyhus, har et større klimaavtrykk enn byformer der
tettheten oppfylles med lavere bebyggelse».

Dette er etter hvert grundig dokumentert og grunnen til at mange andre
europeiske og internasjonale høyhusprosjekter skrinlegges.
Så kommer det neste spranget i PBEs logikk: «Det er spesielt viktig at
høyhus, som er en bygningstype som gir vesentlig mer CO2 per m2 enn
bebyggelse som er lavere enn 12–14 etasjer, plasseres sentralt eller ved
kollektivknutepunkt, og da fortrinnsvis i de knutepunktene som ligger i
eller nært inntil den tette byen. Dette vil bidra til størst mulig reduksjon i
transportbehov.»

Forstår jeg dem rett, så mener de at knutepunktplasseringen med
(muligens) lavere transportbehov og klimagassutslipp, skal kompensere
for at høyhusene har høyere utslipp. Men da vil høyhusene nulle ut
gevinsten, og hva sitter vi da igjen med? I hvert fall ikke mer bærekraft.
Her er det total mangel på logikk i PBEs argumentasjon. Dersom man skal
fortette i knutepunkter må det skje på den mest bærekraftige måten,
hvilket vil si tett/lav bebyggelse (5–8 etasjer). Da kunne vi kanskje
innkassere en reell gevinst.

Tenk deg Grünerløkka eller Paris, så har du en type byform som beviselig
er bærekraftig og skaper et godt bymiljø.

Siden forrige høyhusrapport er det mer prekært enn noen gang at Oslos
politikere gjør de rette valgene nå. Vi har ikke tid til å gamble på usikre
forslag. Vi må velge det vi vet fungerer, og det er noe helt annet enn
høyhus og ytterligere vekst rundt knutepunkter.