Lokale forhold gir økt forurensning med svevestøv
Planprogrammets utredning «Lokalklima og lokal luftkvalitet» forklarer «Bygninger og vegetasjon i inversjonssonen kan påvirke, dvs. styre og demme opp for kald og forurenset luft.» «Avgasser og veistøv fra biltrafikk kan for eksempel på vindstille dager blande seg med kaldluft som siger nedover i terrenget. Den kalde og forurensete luften følger topografien (eller gatenettet) mot lavereliggende områder. Hindre på veien, … først og fremst store bygninger eller en tett og lukket bebyggelsesstruktur fører ofte til opphopning av kald luft i såkalte stagnasjonssoner, med fare for høye konsentrasjoner av luftforurensing.»
Dette er nærmest en perfekt beskrivelse av hva som vil skje ved foreslåtte utbygging. Kald luft som kommer ned fra Romsås/Ravnkollen, vil føre med seg luftforurensning. Bygges blokker slik Planprogrammet foreslår, vil luftforurensningen samle seg mellom blokkene som foreslås bygd på området ved busstasjonen og ved Shell stasjonen. Planprogrammets påstand om at foreslåtte utvikling ikke vil påvirke lokalklima negativt, er derfor i strid med deres egen utredning.
Blokkene vil øke forurensningen – ikke minske den
Rapporten «Lokalklima og lokal luftkvalitet» sier: «Ny bebyggelse vil bidra til å skjerme deler av planområdet mot Trondheimsveien og vil stedvis bidra positivt til lokal luftkvalitet.» Dette er direkte feil. Vind vil kunne ta med seg svevestøv over barrieren, svevestøv som vil kunne felles ut på baksiden av barrieren og falle ned i bassenget som blokkene utgjør. Bebyggelsen vil derfor fungere som en demning der svevestøvet kommer lettere inn enn ut.
El-biler gir mer svevestøv
Rapporten «Lokalklima og lokal luftkvalitet» sier: «Det er grunn til å anta at forurensningskonsentrasjoner relatert til NO2 vil avta i fremtiden (grunnet ny teknologi og økt andel el-kjøretøy) noe som vil føre til mindre luftforurensning i området på sikt.» Dette gjelder derimot ikke for den farligste forurensningen; svevestøv. El-biler gir mer svevestøv fra dekkslitasje, asfaltslitasje og bremseslitasje enn mange biler med forbrenningsmotor.
Utviklerne og Oslo kommune vet om svevestøvfaren
Svevestøvet legger seg langs bakken og virvles opp blant annet når barn leker. Folkehelseinstituttet skriver at utsatte/følsomme grupper er: «Personer med luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer er mest følsomme for svevestøv. Barn og gravide regnes også som følsomme grupper.» Folkehelseinstituttet skriver også: «Eksponering for svevestøv kan føre til: Forverring av symptomene til mennesker med luftveis- og hjerte- og karsykdommer. Utvikling av luftveis- og hjerte- og karsykdommer. Forsterking av allergi. Effekter på: Nervesystemet, fosterutvikling, sædkvalitet og stoffskiftet.»
Faren ved svevestøv er helt klart også for de som står bak Planprogrammet. Deres notat «Lokalklima og lokal luftkvalitet» sier: «Luftforurensning er det miljøproblemet i Norge som har størst betydning for menneskers helse. I norske kommuner er det svevestøv som utgjør det største problemet, og de mest alvorlige helseeffektene oppstår ved langtidseksponering (Miljødirektoratet, 2020).» Og: «Store konsentrasjoner av luftforurensning kan gi alvorlige skadevirkninger på mennesker og på miljøet.»
Lovpålagt å ta hensyn til barn
Plikten til å ivareta barns helse følger også av FNs barnekonvensjon som sier:
«Ved alle handlinger som berører barn … skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
Dette er også lovfestet i Norge (se regjeringen.no) og forplikter derfor både Oslo kommune og utbyggere. Dette betyr at utbyggerne, og andre som står bak rapporten, har ansvar ifølge norsk lov, for utbyggingens virkning på barn. Den hovedansvarlige er Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten (PBE). De har også ansvar for at de gir riktige opplysninger til Oslos politikere.
De mulige skadevirkningene fra svevestøv, spesielt på barn og gravide, er en for høy pris for at grunneierne skal få bygge sine blokker. Dette burde i seg selv være nok til at Planprogrammets forslag om blokkbebyggelse ikke gjennomføres.
Leif-Runar Forsth,
