Store skjevheter i samarbeidet mellom vel og kommune i Oslo
Tekst: Harald Koht
Publisert: 14. august 2023.
Plan- og bygningsloven § 5-1.Medvirkning
Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen
skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer
eller private.
Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som
krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som
ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på
annen måte.
En undersøkelse blant vel- og beboerforeninger i Oslo viser klare skjevheter i samarbeidet om
plansaker mellom byens innbyggere og kommunale etater. Oslo velforbund mener at en
uavhengig medvirkningsrådgiver er nødvendig for at innbyggerne blir hørt når viktige plansaker
avgjøres og gjennomføres. I dag står utbyggerinteresser langt sterkere i disse sakene.
Oslo velforbund har gjennomgått data om Oslo fra en større medlemsundersøkelse gjennomført
av Vellenes Fellesorganisasjon i 2021. Til sammen 19 vel og nabolagsforeninger deltok. De
hadde til sammen 2435 medlemmer. I Oslo regner man med at det finnes over hundre vel- og
beboerforeninger.
1. Engasjement i plansaker
Vellenes engasjement og samarbeid med kommunen spenner over et bredt register av
plansaker. Blant dem som svarte på undersøkelsen var deltakelsen størst på disse tre
områdene:
Byggesaker (10)
Trafikksikkerhetstiltak (10)
Friarealer og grøntområder (9)
Deretter følger:
Områdeplaner (8)
Vegsaker
Reguleringsplaner
Detaljerte reguleringsplaner
Samferdselsplaner
Støy og forurensing
Kommuneplanarbeid (1)
Undersøkelsen viser at de mest engasjerte velforeningene befinner seg i Oslo øst. De tre mest
engasjerte vellene deltok på 8-9 ulike planområder i løpet av de siste fire årene undersøkelsen
omfattet. Tre andre i samme område viste også høy aktivitet. På Oslo vest er det bare et vel i et
område med høy byggeaktivitet som viste tilsvarende høy deltakelse.
Vellene deltar mest i planer som er avgrenset til nærmiljøet og viser mindre engasjement i
overordnede planer som kommuneplanen. Likevel kan slike planer ha stor innvirkning på
lokalmiljøet. I 2016 viste det seg at verken bydelsutvalg eller lokale foreninger var klare over at
den reviderte kommuneplanen forutsatte radikal omregulering av eksisterende villaområder en
rekke steder i byen. (Se «Plansjokk for Nedre Grefsen», Talefoten mars 2016).
På spørsmål om hvem som tar initiativet til å uttale seg i plansaker svarer vellene at de i
overveiende grad selv er initiativtakerne med kommunen og utbyggere på henholdsvis annen
og tredjeplass.
Et mindretall på fire velforeninger rapporterte at de ikke hadde kontakt med kommunen i noen
plansaker i perioden. Deltakelse i utarbeiding eller revisjon av arealplaner var ikke tatt med i
undersøkelsen.
Konklusjon: Flertallet av Oslos vel- og beboerforeninger engasjerer seg i et bredt spektrum av
kommunale plansaker som i første rekke berører saksområder under Plan- og bygningsetaten.
Det går et skarpt skille mellom foreninger som deltar svært aktivt og dem som tilsynelatende
ikke deltar aktivt i det hele tatt.
Vellene opplever også at de i overveiende grad selv må ta initiativet til å uttale seg i plansaker.
Det er et tydelig behov for økt innbyggerengasjement i overordnede planer som gjerne gir
føringer for detaljerte og lokale planer.
2. Hvor og hvordan møtes vel og kommune i Oslo?
Blant mulige møteplasser nevnes av 10 av 19 respondenter:
- Skriftlige høringer (5)
- Åpen halvtime i bydelsutvalget (4)
- Lokalutvalg (3)
- Høringsmøter (3)
- Kafémøter (2)
- Deputasjoner (2)
- Konferanser (2)
Noen av disse arenaene har utpreget enveispreg, det gjelder spesielt skriftlige høringer. Andre,
som åpen halvtime før kommunale møter, åpner for flerveiskommunikasjon. Ingen nevner bruk
av nettdiskusjon trass i at undersøkelsen ble gjort under covidpandemien. Her knytter det seg
imidlertid betydelig usikkerhet til svarene fordi hele ni vel ikke har rapportert noen deltakelse i
det hele tatt.
Etatene som vellene har mest kontakt med er Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og det
stedlige bydelsutvalget.
3. Samarbeid om praktiske tiltak med kommunen
Utenom om planarbeid har vellene i Oslo i dag lite praktisk samarbeid med kommunale organer.
Noen tiltak som nevnes er likevel tilrettelegging av friarealer og grøntområder (3 av hver),
lekeplasser og gatelys (2 hver), gangveier, kulturtiltak og avfallscontainer (1 hver). Ett vel i Oslo
vest skiller seg ved å rapportere hele fire samarbeidstiltak med kommunen. I alt ble det
rapportert om 14 samarbeidstiltak utenom planarbeid.
Fire vel fikk til sammen 471 855 kr. til tiltak fra kommunale organer, hovedsakelig i Oslo øst.
Ingen fikk midler til drift.
4. Hvordan fungerer samarbeidet med Oslo kommune i dag?
Vellenes syn på samarbeidet med kommunen er delt på midten. Halvparten svarer at
samarbeidet er tilfredsstillende, mens den andre halvparten mener at samarbeidet fungerer
dårlig. Bare ett vel mener at det fungerer meget bra.
På den annen side mener de fleste av vellene at de som oftest får svar på sine henvendelser til
kommunale etater.
5. Hovedkonklusjon
Svært mange, kanskje de fleste av Oslos velforeninger, engasjerer seg i en stor bredde av
plansaker, samtidig som det også er en betydelig andel som ikke er engasjert. Det synes om
vellene i Oslo øst utviser større engasjement enn i Oslo vest.
Årsaken til skjevhetene i deltakelse framgår ikke av denne undersøkelsen. Men en pekepinn
kan være at svært mange vel mener at samarbeidet med kommunen fungerer dårlig. Det kan ha
sammenheng med begrensete møteplasser for kontakt og samarbeid mellom vel og kommunale
etater. Mye av kommunikasjonen er dessuten enveispreget, noe som må ses i sammenheng
med at vellene hyppig selv må ta initiativ i plansaker som opptar dem. Tidligere undersøkelser
viser dessuten at frivillige foreninger gjerne mangler innsikt og erfaringer med hvordan
planprosesser i Oslo fungerer (Koht 2009). Deres initiativ kommer derfor ofte for seint til å ha
noen praktisk betydning for utfallet. Disse manglene gjør til sammen at Oslo kommune ikke
oppfyller kravene til medvirknings som følger av plan- og bygningsloven.
6. Praktiske tiltak
Oslo velforbund er opptatt av hvilke tiltak som kan styrke vellenes muligheter for å ivareta lokale
beboerinteresser og -hensyn i det kommunale planarbeidet. OVF er kjent med at PBEs egen
medvirkningskonsulent betraktes som en «intern ressurs» av begrenset nytte utad. OVF er
derfor opptatt av få en ordning med en uavhengig medvirkningskonsulent som kan bistå
beboerforeningene i kommunale saker som angår byens innbyggere. Det gjelder hjelp både
hvordan uttalelser bør utformes og ikke minst orientering om tidsfrister, dokumenter og møter.
OVF ser for seg at medvirkningskonsulenten kan også bidra med seminarer, nettjenester og
konferanser der vellene får muligheten til å orientere seg i viktige plansaker og prosedyrene
som må følges om de ønsker å bli hørt.
Kilder:
Harald Koht: La folket bestemme: Velforeningenes rolle og oppgaver i lokalsamfunnet. OsloMet
skriftserie 2022 nr. 2.
https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/768
Harald Koht: «Samspill mellom lokalforvaltning og sivilsamfunn: Tilfellet Nordre Aker i Oslo.» I:
Bernard Enjolras og Ragnhild Holmen Wadahl, red.: Frivillige organisasjoner og offentlig politikk,
Novus, Oslo 2009, s. 75-92.
Haavard Nordlie: «Plansjokk for Nedre Grefsen», Talefoten mars 2016, s. 1 og 11.
http://www.talefoten.no/talefoten032016/page_1.html
